Dødtid

Desember 2010. De hadde gitt ut sitt største album. Blitt kåret til Årets Spellemenn. Feiret ti år med Karpe Diem. Før de begynte arbeidet med albumet "Kors på halsen, ti kniver i hjertet, mor og far i døden", trodde de egentlig at det bare kunne gå én vei - nedover. DØDTID er notatene Chirag og Magdi skrev under arbeidet med albumet som overgikk alt de noensinne hadde gjort. Fotograf akam1k3 fulgte dem hele veien: fra de første rundene i studio i Stockholm, til turnéavslutningen på Rockefeller i oktober 2013. DØDTID er de 22,5 timene av døgnet da man ikke spiller konsert. DØDTID er ideene som ikke ble låter, samtalene som fort kunne vært glemt, og råtekstene som ble til underveis. Om eksen til Chirag, om Frodes bamseklemmer, om tanta til Magdi, om frykt, risiko og Arne Bendiksen, om nysing på arabisk og om forskjellene mellom to unge menn som har brukt store deler av livet sitt sammen - for å forfølge en drøm. Men først og fremst handler det om vennskapet som gjorde det hele mulig. Dette er ikke biografien om Karpe Diem. Dette er ikke engang historien om Karpe Diem. Dette er resultatet av dødtid. "Karpe Diem ville lage noe som ikke var en bandbiografi. De endte med en av de beste biografiene over et norsk band noensinne. (...) Boken er samtidig en nydelig hyllest til fans, og et fabelaktig dokument over dedikasjon til eget prosjekt. Pretensiøst og jordnært. En visuell fest og en lyrisk tivolitur." Thomas Talseth, VG (terningkast 6) "Den er langt fra en tradisjonell selvbiografi, men likevel nærere og mer personlig enn den heftigste 'by på deg sjøl'-bok. Alltid interessant, alltid overraskende. Noen ganger faktisk gåsehudframkallende. ... Chirag og Magdi er smarte og reflekterte. Sier rett ut hva de tenker og føler. De har ordet og språket i sin makt. I tillegg er de tilbedt og berømte, og byr på reflekterte tanker også rundt det. Men først og fremst er de herlige gledesspredere, både i ord, tekst og toner. Ekte. Tøffe. Tyggisen i Oslo-asfalten. Og aldeles skjønne." Elisabeth Bie, Stavanger Aftenblad