Republikken Norge
om hvorfor vi fortsatt har konge - og hva vi kan få i stedet
En av Norges skarpeste og morsomste politiske kommentatorer blåser nytt og etterlengtet liv i debatten om monarki kontra republikk.
I 2014 feirer Norge grunnloven, demokrati og folkestyre. Men 200 år etter at grunnloven ble skrevet på Eidsvoll, går Norges øverste politiske verv fortsatt i arv. Norges statsoverhode blir ikke valgt, men født.
Demokratiseringen av landet har stanset foran slottet. Kong Harald bremser moderniseringen av grunnloven. Hvorfor får han det? Landet har fått et kronprinspar som kunne vært funnet opp av et pr-byrå. Hvordan klarer de å gi et utdatert monarki en glans av modernitet? Samtidig sitter en prinsesse fanget på Skaugum. Hvorfor vil ingen slippe henne fri?
Skulle Norge valgt statsform i dag, ville landet da hentet en prins eller prinsesse som var til overs i et annet land, som i 1905? Sannsynligvis ikke. Kongen ville blitt skrevet ut av grunnloven, og vi ville fått Republikken Norge. Hvordan kan den se ut?
Om "Republikken Norge":
"... et stykke sylskarp tekst som bør være en øyeåpner for politikere som snakker seg bort fra debatten."
Asbjørn Slettemark, Aftenposten
"... en overbevisende gjennomgang av hykleriet, unnfallenheten og serviliteten som omgir vårt kongehus."
Frode Bjerkestrand, Bergens Tidende
"Godt skrevet om hvorfor kongehuset er passé."
Fredrik Mandal, Trønder-Avisa
"... en så god bok om et så viktig spørsmål på et så symbolsk tidspunkt ..."
Hege Ulstein, Dagsavisen
"Fremstillingen av begrensningene prinsesse Ingrid Alexandra vil møte på sin vei mot voksenlivet - og spesielt hvilke særlige utfordringer sosiale medier byr på i denne sammenhengen - bør gjøres til obligatorisk folkelesning."
Synne Corell, Dagens Næringsliv
"Bør leses av alle på Stortinget, Slottet og Skaugum."
Gudleiv Forr, Dagbladet
I 2014 feirer Norge grunnloven, demokrati og folkestyre. Men 200 år etter at grunnloven ble skrevet på Eidsvoll, går Norges øverste politiske verv fortsatt i arv. Norges statsoverhode blir ikke valgt, men født.
Demokratiseringen av landet har stanset foran slottet. Kong Harald bremser moderniseringen av grunnloven. Hvorfor får han det? Landet har fått et kronprinspar som kunne vært funnet opp av et pr-byrå. Hvordan klarer de å gi et utdatert monarki en glans av modernitet? Samtidig sitter en prinsesse fanget på Skaugum. Hvorfor vil ingen slippe henne fri?
Skulle Norge valgt statsform i dag, ville landet da hentet en prins eller prinsesse som var til overs i et annet land, som i 1905? Sannsynligvis ikke. Kongen ville blitt skrevet ut av grunnloven, og vi ville fått Republikken Norge. Hvordan kan den se ut?
Om "Republikken Norge":
"... et stykke sylskarp tekst som bør være en øyeåpner for politikere som snakker seg bort fra debatten."
Asbjørn Slettemark, Aftenposten
"... en overbevisende gjennomgang av hykleriet, unnfallenheten og serviliteten som omgir vårt kongehus."
Frode Bjerkestrand, Bergens Tidende
"Godt skrevet om hvorfor kongehuset er passé."
Fredrik Mandal, Trønder-Avisa
"... en så god bok om et så viktig spørsmål på et så symbolsk tidspunkt ..."
Hege Ulstein, Dagsavisen
"Fremstillingen av begrensningene prinsesse Ingrid Alexandra vil møte på sin vei mot voksenlivet - og spesielt hvilke særlige utfordringer sosiale medier byr på i denne sammenhengen - bør gjøres til obligatorisk folkelesning."
Synne Corell, Dagens Næringsliv
"Bør leses av alle på Stortinget, Slottet og Skaugum."
Gudleiv Forr, Dagbladet
Vis info om boka Skjul info om boka
| Nivå | Voksen |
|---|---|
| Utgitt | 2014 |
| ISBN | 9788203294839 |
| Format | Ebok |
| Språk | Bokmål |
| Salgsdato | 06.05.2014 |
| Emne | Faglitteratur Statsformer Norge |
Kjetil Bragli Alstadheim
Kjetil B. Alstadheim (f. 1968) er politisk redaktør og kommentator i Aftenposten. Han har tidligere jobbet i Natur og Ungdom, Klassekampen og Dagens Næringsliv. Fra 2006-2010 ledet Alstadheim Stortingets presselosje. I 2010 ble han tildelt Gullpennen, Riksmålsforbundets språkpris for pressefolk, og i 2011 ble han tildelt NTBs pris for godt mediespråk. I 2013 fikk han Den Store Journalistprisen, i 2014 ble han kåret til Årets meningsbærer av Oslo Redaktørforening og i 2018 ble han kåret til Årets redaktør av samme organisasjon. Han har tidligere gitt ut to bøker: Republikken Norge (2014) og Klimaparadokset (2010).
Les mer