Julemysteriet – den fineste julekalenderen

I en bortgjemt bokhandel finner Joakim en magisk julekalender. Hver dag når han åpner en luke i kalenderen, faller det ut en liten lapp med en fortelling om Elisabeth og hennes reise til Betlehem. Ta barna med inn i Jostein Gaarders magiske verden.

Det er en reise gjennom Europa og Lilleasia, men det er også en reise gjennom historien. Hvem har laget den forunderlige julekalenderen? Kan de være den mystiske blomsterselgeren på torget? Handler fortellingen på de små papirlappene om Elisabeth, som en gang for mange år siden ble borte for moren sin under julehandelen? Julemysteriet er en kalenderbok der Jostein Gaarder forener historisk innsikt og fabulerende fantasi på en enestående måte. Og ingenting er hyggeligere enn en felles lesestund …

Det var midt i skumringstimen. Julegatene var tent, tjukke snøfiller danset mellom lyktene. I gatene myldret det av mennesker. 

Blant alle de travle menneskene gikk pappa og Joakim. De hadde reist til byen for å kjøpe julekalender, og det var i siste liten, for i morgen var det 1. desember. Både i Narvesenkiosken og i den store bokhandelen på torget var de utsolgt.

Joakim rykket hardt i pappas hånd og pekte inn i et lite butikkvindu. Foran en bunke med bøker var det stukket inn en julekalender med mange skarpe farger.

– Der! sa han.

Pappa snudde seg:

– Da er vi reddet.

De gikk inn i en knøtt liten bokhandel. Joakim syntes det så litt gammelt og slitt ut der inne. Langs alle veggene var det hyller fra gulv til tak, og i alle hyllene stod bøkene tett i tett.

Nesten ingen av dem var like.

På disken lå en hel stabel av julekalendere. Det var to slag. Den ene kalenderen hadde et bilde av en julenisse med reinsdyr og slede. Den andre hadde et bilde av et fjøs med en bitte liten nisse som spiste grøt av en stor bolle.

Pappa holdt de to kalenderne opp.

– I denne er det sjokoladefigurer, sa han. – Men det er jo ikke tannlegen så glad for. I den andre er det noen små figurer av plast.

Joakim ble stående og studere de to kalenderne. Han visste ikke hvilken han ville ha.

– Det var annerledes da jeg var liten, fortsatte pappa.

Joakim så opp på ham. Han ville gjerne høre om det.

– Hvordan var det, da?

– Da var det bare et bitte lite bilde under lukene, ett for hver dag. Men vi var like spente hver eneste morgen. Vi pleide å gjette på hva det var bilde av. Så åpnet vi … ja, så åpnet vi, skjønner du. Det var som å åpne døren til en annen verden.