Melanin hvitere enn blekemiddel ; Når jeg ser havet slokner lyset

Når jeg ser havet, slokner lyset gir stemme til de som satser alt på en ny tilværelse i et nytt land. Og til havet, som tar alt det ikke gir. Den handler om Samira som minnes lukten av saltvannet. At hun fløt. At hun svømte. At hun levde videre. De spør om hva hun husker. De spør ikke om hva hun ikke glemmer.

To diktsamlinger er her samlet i én bok. Sumaya Jirde Ali skriver dikt som er direkte, usentimentale og upolerte.


«Sumaya Jirde Alis forfatterskap er en høylytt og krevende protest, det er såre erfaringer, og balanserte, kloke betraktninger. Jirde Alis tekster, hennes poesi så vel som hennes prosa og essay, rykker oss ut av våre behagelige, vante forestillinger. Hun tvinger oss til å se en annen virkelighet og livserfaringer som er ukjente for mange av oss. Jirde Alis litteratur bringer nye innsikter og åpner for en dypere forståelse, slik god litteratur skal gjøre.» Fra juryuttalelsen til Amalie Skram-prisen 2021


Om Når jeg ser havet, slokner lyset (2021)
«Sumaya Jirde Ali skriver helende poesi med rystende språklige bilder. ... Jirde Ali er en av flere norske poeter som behersker et kraftfullt poetisk språk der grenseerfaringer transformeres til en allmenn forståelse, for å si det litt bleikt. Anne Lindmo! Våkn opp, og inviter en poet eller tre.» Freddy Fjellheim, Vårt Land

«... elegant og direkte.» Sindre Andersen, Klassekampen]]>