Foto: Helene Spanthus

Borte fra verden

I mange år ankret familien opp seilbåten ved den vakre Håøya i Oslofjorden og nøt deilige sommerdager. En dag jeg gikk tur på øya, kom jeg over et lite samfunn som hadde ligger der under første verdenskrig. En sprengstoffabrikk med oppdrag om å levere granater og miner til Russland. Det som imidlertid fikk meg til å undersøke videre, var arbeidsstokken som ble satt til å produsere våpnene: Straffanger fra Landsfengselet for kvinner og gatepiker fra Kristiania.  

60 unge kvinner, fra 14-15 års alderen og oppover, pakket livsfarlig sprengstoff uten beskyttelse. Den daglige kontakten med giftige kjemikaler og avgasser ga dem hodepine og kvalme, besvimelse og krampeanfall. Håret og tennene deres ble misfarget, huden full av sår og eksem. Ulykkene var mange. I årene siden, og helt opp til vår tid, har det blitt fortalt historier om at arbeiderskene på øya, i tillegg til det livsfarlige arbeidet, ble tvunget til prostitusjon. 

Jo mer jeg undersøkte, desto mer forsto jeg at dette var en del av norsk industrihistorie det var skrevet lite om. De unge, rettsløse kvinnene som ble tvangsendt til en øy og utsatt for grov utnyttelse og urett. Jeg ønsket å gi de usynlige pikene navn og plass, slik at de, etter mer enn hundre år, kunne tre fram med sine historier.

Jeg ville gå inn i historien fra to sider. Fortelle både arbeiderskenes historie og fabrikkhistorien. Jeg valgte meg Edith og Jakob som mine hovedpersoner. Edith som pikenes talsmann. Jakob som deres personalsjef. Edith er en straffange fra Landsfengselet. Jakob en arbeidersønn fra dynamittfabrikken på fastlandet. Han har et arr over kinnbeinet og en drøm om å få tilbake farfarens pantsatte lommeur, en gave fra Alfred Nobel. Edith bærer arrene sine på innsiden – hun soner åtte år for barnemord. 

Med den russiske revolusjonen og første verdenskrig som bakteppe, kjemper Edith og Jakob for å forstå de dype sårene sine, og for den umulige kjærligheten som oppstår mellom dem. 

Borte fra verden er inspirert av den virkelige historien om sprengstoffabrikken på Håøya under første verdenskrig.

Ellen Vahr

Ellen Vahr

Ellen Vahr (f. 1963) er utdannet ved Handelshøyskolen i København. I 2016 ble hun nominert til Bokhandlerprisen for debutromanen Gaven, fortellingen om Anne Brannfjell, en av landets mest kjente kloke koner, og forfatterens tipptippoldemor. Gaven er oversatt til tysk. Senere fulgte Reisen til Idle Hour (Miss Marie) (2019), Bakeriet i Brooklyn (2021) og Sykehuset på Ellis Island (2023), en romantrilogi inspirert av bestemorens reise til Amerika under første verdenskrig og hennes tid som tjenestepike hos familien Vanderbilt, USAs rikeste familie den gang. Idle Hour-trilogien vil bli oversatt til dansk. Vahr har bakgrunn som profesjonell coach, og har også gitt ut sakprosabøkene
Drømmekraft (Gyldendal 2011) og Våg livet (Gyldendal 2013).
Les mer