Hula Lou
roman
Finn Eng har havnet på sykehjem. Eli Berg Johansen, Finns niese, finner stadig nye unnskyldninger for ikke å besøke ham. Men hun må jo dra. Onkel Finn har betydd mye for henne, han har levd et liv ingen i familien eller hjembygda forstår seg på, og ingen har villet vite av. Han dro til sjøs som 15-åring, og han var ofte borte i årevis.
Eli minnes møtene med onkelen. Sommeren hun var sju år, og moren var innlagt for å ta mandlene. Sommeren hun var 15, og onkel Finn hadde med seg Jimmy Olsen, og de tre overnattet i låven og snakket seg gjennom nettene. Om livet til sjøs. Om kjærligheten Finn skulle vende tilbake til. Om Silk Lady Bar i Pearl City på Hawaii. Om Hula Lou.
Gjennom en mosaikk av fortellinger om familien prøver Eli å danne seg et sannferdig bilde av onkel Finn, en mann som aldri fant sin plass. Samtidig får vi gjenkjennelige glimt av småbyer og bygdesamfunn på Østlandet samt overbevisende skildringer av sjømannslivet i 50 til 70-årene. "... dette er litteratur med bakkekontakt og livserfaren takhøyde, som kan gi assosiasjoner til en forfatter som Per Petterson."
Susanne Hedemann Hiorth, Dagens Næringsliv
"Sterkt, vakkert og velskrevet. Roman om livet slik det ble - og kunne ha blitt."
Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen, terningkast 5
"Det er da også en roman med masse livglede og livsmot i, men også med atskillig ømhet og sårhet. (...) Som helhet er «Hula Lou» en roman å bli glad av, og glad i. Den er fylt av overskudd, fortellerglede og løssluppen livslyst. Og det er den beste hun har skrevet til nå."
Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad
"Hagabakken har konstruert sin fortelling på forbilledlig vis. (...) «Hula Lou» er blitt en litterært overbevisende og svært underholdende roman, som igjen viser at Wenche-Britt Hagabakken kan turnere et følsomt tema med stor innsikt."
Turid Larsen, Dagsavisen
"Hagabakken håndterer dette stoffet med nøktern realisme, men samtidig i et varmt, innforstått tonefall hvor oppriktigheten gjør selv hverdagslige episoder betydningsfulle. Ulike tidsplan blir
behendig flettet sammen, det gir et bredt tidsbilde og et fortellerperspektiv som favner hele menneskeliv."
Knut Faldbakken, VG (terningkast 5)
"Wenche-Britt Hagabakken har skrive ein flott roman, vemodig, men aldri sentimental, og det tidsbildet ho gir av Fattig-Noreg før krigen og sjømannsliv i etterkrigstida, er skarpt sett og registrert med innleving og psykologisk finesse. 'Hula Lou' er den fjerde romanen hennar og etter mi meining den beste. Det er både ein oppvekstroman og portrettering av ei heil slekt, og her hentar ho ut heile det språklege registret ho har i seg med bruk av dialekt og ein lun, folkeleg humor som kler stoffet på ein framifrå måte og gjer det både lokalt og allment."
Oddmund Hagen, Dag og Tid
"«Hula Lou» held både som slektskrønike og som portrett av dei på skuggesida. (...) Wenche-Britt Hagabakken har gitt ut fire romanar. Heilt frå den første har ho vist seg som ein god forteljar med djup respekt for liva ho skildrar og vala karakterane hennes står i. I den tredje boka, «Kjære Jonny Henriksen», dukka det opp ein større frodighet enn det ho viste i dei to første, og i «Hula Lou» har ho tatt det enno eit steg vidare. Eit modent menneske, og samtidig ein forfattar i vekst."
Steinar Lillehaug, Klassekampen
"Nostalgiske erindringer om den norske sjømanns store, lille liv. Bokperle fra Wenche-Britt Hagabakken (...) Det er så elegant gjort - beskjedent og storslått på samme tid."
Cathrine Krøger, Dagbladet
"Hagabakken har et språk som til tider bare antyder, et språk som er både sanselig og konkret, men også sterkt fortettet og dermed bidrar til å komprimere en historie. (...) Romanen er stilsikker og har en suveren, autoritativ tredjepersonsforteller. Det er sjeldent jeg har lest ei bok hvor jeg gjerne skulle ønsket at den var noe lenger. (...) Og må vi dikte sjøl, blir teksten vi dikter videre på ofte større enn seg sjøl. Av sånt blir det ofte god litteratur. (...) en god, lavmælt roman."
Jan-Erik Østlie, Aktuell.no
Eli minnes møtene med onkelen. Sommeren hun var sju år, og moren var innlagt for å ta mandlene. Sommeren hun var 15, og onkel Finn hadde med seg Jimmy Olsen, og de tre overnattet i låven og snakket seg gjennom nettene. Om livet til sjøs. Om kjærligheten Finn skulle vende tilbake til. Om Silk Lady Bar i Pearl City på Hawaii. Om Hula Lou.
Gjennom en mosaikk av fortellinger om familien prøver Eli å danne seg et sannferdig bilde av onkel Finn, en mann som aldri fant sin plass. Samtidig får vi gjenkjennelige glimt av småbyer og bygdesamfunn på Østlandet samt overbevisende skildringer av sjømannslivet i 50 til 70-årene. "... dette er litteratur med bakkekontakt og livserfaren takhøyde, som kan gi assosiasjoner til en forfatter som Per Petterson."
Susanne Hedemann Hiorth, Dagens Næringsliv
"Sterkt, vakkert og velskrevet. Roman om livet slik det ble - og kunne ha blitt."
Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen, terningkast 5
"Det er da også en roman med masse livglede og livsmot i, men også med atskillig ømhet og sårhet. (...) Som helhet er «Hula Lou» en roman å bli glad av, og glad i. Den er fylt av overskudd, fortellerglede og løssluppen livslyst. Og det er den beste hun har skrevet til nå."
Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad
"Hagabakken har konstruert sin fortelling på forbilledlig vis. (...) «Hula Lou» er blitt en litterært overbevisende og svært underholdende roman, som igjen viser at Wenche-Britt Hagabakken kan turnere et følsomt tema med stor innsikt."
Turid Larsen, Dagsavisen
"Hagabakken håndterer dette stoffet med nøktern realisme, men samtidig i et varmt, innforstått tonefall hvor oppriktigheten gjør selv hverdagslige episoder betydningsfulle. Ulike tidsplan blir
behendig flettet sammen, det gir et bredt tidsbilde og et fortellerperspektiv som favner hele menneskeliv."
Knut Faldbakken, VG (terningkast 5)
"Wenche-Britt Hagabakken har skrive ein flott roman, vemodig, men aldri sentimental, og det tidsbildet ho gir av Fattig-Noreg før krigen og sjømannsliv i etterkrigstida, er skarpt sett og registrert med innleving og psykologisk finesse. 'Hula Lou' er den fjerde romanen hennar og etter mi meining den beste. Det er både ein oppvekstroman og portrettering av ei heil slekt, og her hentar ho ut heile det språklege registret ho har i seg med bruk av dialekt og ein lun, folkeleg humor som kler stoffet på ein framifrå måte og gjer det både lokalt og allment."
Oddmund Hagen, Dag og Tid
"«Hula Lou» held både som slektskrønike og som portrett av dei på skuggesida. (...) Wenche-Britt Hagabakken har gitt ut fire romanar. Heilt frå den første har ho vist seg som ein god forteljar med djup respekt for liva ho skildrar og vala karakterane hennes står i. I den tredje boka, «Kjære Jonny Henriksen», dukka det opp ein større frodighet enn det ho viste i dei to første, og i «Hula Lou» har ho tatt det enno eit steg vidare. Eit modent menneske, og samtidig ein forfattar i vekst."
Steinar Lillehaug, Klassekampen
"Nostalgiske erindringer om den norske sjømanns store, lille liv. Bokperle fra Wenche-Britt Hagabakken (...) Det er så elegant gjort - beskjedent og storslått på samme tid."
Cathrine Krøger, Dagbladet
"Hagabakken har et språk som til tider bare antyder, et språk som er både sanselig og konkret, men også sterkt fortettet og dermed bidrar til å komprimere en historie. (...) Romanen er stilsikker og har en suveren, autoritativ tredjepersonsforteller. Det er sjeldent jeg har lest ei bok hvor jeg gjerne skulle ønsket at den var noe lenger. (...) Og må vi dikte sjøl, blir teksten vi dikter videre på ofte større enn seg sjøl. Av sånt blir det ofte god litteratur. (...) en god, lavmælt roman."
Jan-Erik Østlie, Aktuell.no