Klangen av frihet
roman
Annen tilknytning:
- Agathe (3)
Tredje og siste bok om oppvekst i Oslo på 1960-tallet. Agathe får endelig svar på hvem faren er, et svar hun ikke vil ha. Trilogien om Agathe og den vakre pianistmora er et verk om å vokse opp i Oslo på 1960-tallet, om overgrep og om utfordringene ved å bli voksen. I den første boka, Alle elsket moren din, svikter moren Agathe - for til slutt å forlate henne og familien helt. I Kobrahjerte opplever vi hvordan Agathe streber etter voksenlivet for å forstå hva det vil si å være kvinne, og for å forstå hvorfor mora er som hun er. I Klangen av frihet får vi svarene. Agathe er blitt atten år og tar det siste skoleåret på det nystartete Forsøksgymnaset i Oslo. Det er slutten av 1960-tallet, en ny tid er i emning, Vietnamkrigen får ungdom til å engasjere seg, feminismen gjør seg gjeldende. Agathe forsøker å være fri, politisk aktiv og lykkelig, men innhentes igjen av det spørsmålet som alltid har ridd henne, hvem er far? «Klangen av en bestselger (...) Medrivende familiedrama med en sluttscene som Ibsen ville nikket anerkjennende til. Noen bøker er så lette og frydefulle å lese at man nesten blir litt mistenksom som anmelder. For Brekke er en klok forfatter og en luring. Akkurat idet du er blitt så sjarmert av historien og hovedpersonene at du sukker av velbehag i lesestolen, så strammer hun grepet. (...) Denne boken fortjener en seilas på bestselgerhyllene.» Mari Grydeland, Aftenposten
Toril Brekke
Toril Brekkes forfatterskap er preget av sterkt samfunnsengasjement, historisk interesse og et dypt engasjement i menneskeskjebner. I debutromanen (Jenny har fått sparken, 1976) finner vi en aldrende kvinne på en brødfabrikk som bli sagt opp fordi hun ikke makter tempoet. I den neste (Den gylne tonen, 1981) leser vi om kvinnevold, i Filmen om Chatilla (1983) treffer vi palestinske flyktninger i Libanon. Sølvfalken (1986) er en roman i den fantastiske genren, der skikkelsene beveger seg i tid og rom, skifter navn og identitet og befinner seg dels i det rike Norge og dels i slummen i Brasil. Gjennom øyne av glass (1991) er også eksperimentell ved at den er skrevet som en gåte der hovedpersonen er lam, uten at dette nevnes. I 1996 kom Ibsens røde lykt, en roman om de glidende overgangene mellom såkalt normal og såkalt ikke-normal seksualitet der forfatteren lar sin hovedperson, en kvinnelig psykiater, benytte seg av virtual reality-terapi for overgripere - en bok som nok kom ut litt før sin tid. Av historiske romaner var Granitt (1994, om steinhoggerne ved Iddefjorden) den første, fulgt av Sara og Brostein (2001/2003) om Ålesunds første jordmor. Romanen om Løkken verk (Bergskatt, 2004) viser utviklingen fra gruvesamfunn til storkonsernet Orkla. Senere kom storverket om utvandringen til Amerika (2006-2010), der Brekke blant annet viser mangfoldet i årsakene til at menneskene forlot hjemlandet og fant nye hjem over hele det store kontinentet. Senere fulgte den dyptloddende trilogien om den vakre pianistinnen og datteren hennes - tilsynelatende en bok om oppvekst på 50-og 60-tallets Oslo, men samtidig et verk om overgrep (Alle elsket moren din, 2017, Kobrahjerte, 2019 og Klangen av frihet, 2020).
Brekkes politiske engasjement finner vi klarest i romanen Aske (1999) - i det ytre en kjærlighetshistorie, men samtidig et oppgjør med totalitær tenkning.
I 2012 kom En blå kjole fra Herr Hitler, et møte mellom en aldrende tysk kvinne og et ungt incestoffer som ikke vil leve lenger; de to åpner seg for hverandre, innenfra hver sin boble, og uten å oppfatte hva den andre sier; den gamle forteller om hva hun gjorde under krigen som sekretær til en politisjef, den unge om overgrepet.
I Marmor (2014) finner vi en gruppe mennesker som sliter med sosiale koder og gjør mye rart, en slags slektninger av lille Ansgar i Drømmen om Amerika som har Tourettes syndrom.
Toril Brekke har hatt anledning til å reise mye, og har beskrevet det ofte utfordrende livet til kenyanske kvinner i (Jakarandablomsten, 1985), og norske Spaniaemigranter (Enkenes paradis, 2001). Sist utkommet er Dement Diamant (2021), en hjerteskjærende roman om en mor og en datter, der moren blir dement og datteren må føre en forbløffende lang kamp for å få hjelp av det offentlige.
Hun har dessuten skrevet en rekke barne- og ungdomsbøker, som Nissen på Fagerholt, 2000, og noe dramatikk, som Slaget ved Rakkestad kirke, 2014.
Toril Brekkes samfunnsengasjement har dessuten ført henne inn i organisasjonslivet, der hun har vært leder av Den norske Forfatterforening (1987-91) og Norsk PEN (1992-95), samt Nordnorsk Forfatterlag og Norsk Forfattersentrum. Hun har ellers innehatt en rekke styreverv - som i Nationaltheatret og i Den norske Unesco-kommisjonen, og hun har sittet i kommunestyre og formannskap i Halden. Les mer
Brekkes politiske engasjement finner vi klarest i romanen Aske (1999) - i det ytre en kjærlighetshistorie, men samtidig et oppgjør med totalitær tenkning.
I 2012 kom En blå kjole fra Herr Hitler, et møte mellom en aldrende tysk kvinne og et ungt incestoffer som ikke vil leve lenger; de to åpner seg for hverandre, innenfra hver sin boble, og uten å oppfatte hva den andre sier; den gamle forteller om hva hun gjorde under krigen som sekretær til en politisjef, den unge om overgrepet.
I Marmor (2014) finner vi en gruppe mennesker som sliter med sosiale koder og gjør mye rart, en slags slektninger av lille Ansgar i Drømmen om Amerika som har Tourettes syndrom.
Toril Brekke har hatt anledning til å reise mye, og har beskrevet det ofte utfordrende livet til kenyanske kvinner i (Jakarandablomsten, 1985), og norske Spaniaemigranter (Enkenes paradis, 2001). Sist utkommet er Dement Diamant (2021), en hjerteskjærende roman om en mor og en datter, der moren blir dement og datteren må føre en forbløffende lang kamp for å få hjelp av det offentlige.
Hun har dessuten skrevet en rekke barne- og ungdomsbøker, som Nissen på Fagerholt, 2000, og noe dramatikk, som Slaget ved Rakkestad kirke, 2014.
Toril Brekkes samfunnsengasjement har dessuten ført henne inn i organisasjonslivet, der hun har vært leder av Den norske Forfatterforening (1987-91) og Norsk PEN (1992-95), samt Nordnorsk Forfatterlag og Norsk Forfattersentrum. Hun har ellers innehatt en rekke styreverv - som i Nationaltheatret og i Den norske Unesco-kommisjonen, og hun har sittet i kommunestyre og formannskap i Halden. Les mer
