Flyktende kongers følge
roman om 1814
Karsten Alnæs' roman "Flyktende kongers følge" er selve romanen om året 1814. Frodig, fantasifullt og med historisk penn skildrer forfatteren den smertefulle Napoleonskrigen og sulten og nøden blant husmenn, fiskere og småfolk. Sentralt i boka står familiefaren, fiskerbonden, soldaten og eventyreren Syver Baut - som ender sine dager som indianerhøvding i Sør-Amerika - og den jødisk-norske kjøpmannen John Daniel. Gjennom hans øyne møter vi eidsvollsmennene i de fem hektiske ukene de sitter sammen og gir landet en grunnlov. Her trer de fram for oss, skarpt, realistisk og tydelig. Alle oppfylt av tankene om uavhengighet, ytringsfrihet, religionsfrihet, likhet og verdighet, og overbevist om at de nå utretter noe stort og skjelsettende. "Flyktende kongers følge" yrer av handling og dramatikk og fikk glimrende kritikker da den utkom i 1982.
Vis info om boka Skjul info om boka
| Nivå | Voksen |
|---|---|
| Utgitt | 2014 |
| ISBN | 9788203357749 |
| Format | Ebok |
| Språk | Bokmål |
| Salgsdato | 03.11.2014 |
| Emne | Romaner Europa Skjønnlitteratur Historisk litteratur Grunnloven 1800-tallet Krig |
Karsten Alnæs
Karsten Alnæs (f. 1938) er en allsidig og produktiv forfatter som skriver bøker innen både skjønn- og faglitteratur. Han har også skrevet lærebøker. Han ble beæret med hedersprisen da Brageprisen 2003 ble delt ut. Han er tildelt Oslo Byes Vels ærespris, Bypatrioten, i 2012.
Alnæs debuterte i 1975 med romanen "Veps". Flere av hans romaner henter handling fra Norges historie, bl.a. "Felttoget" (1976) og "Flyktende kongers følge" (1982). I 1992 ble han tildelt Brageprisen og Bokhandlerprisen for "Trollbyen". Den biografiske romanen "Sabina" (1994) om den russisk-jødiske psykiateren Sabina Spielrein er solgt i mange opplag og er oversatt til flere språk, deriblant spansk, tysk, nederlandsk og italiensk. Til forfatterens senere romaner hører "En fremmed" (2002), om tiden rett før og under borgerkrigen i Spania, "Ikke dø, Sophie" (2009), som forteller om drapene på erkehertug Franz Ferdinand og hans hustru i Sarajevo 28. juni 1914, "Grevens tid" (2011), som skildrer den første delen av livet til grev Herman Wedel Jarlsberg, og "Du kommer i dag" (2015) der han viser sider ved oss mennesker som plutselig blir aktuelle når livet tar oss igjen.
Karsten Alnæs er også godt kjent for sitt verk "Historien om Norge" i fem bind, og han har skrevet "Historien om Europa (1300-1600)". I 2007 kom hans bok om norsk skikultur gjennom tidene, "Jeg spenner mine ski".
Karsten Alnæs har undervist ved Journalisthøgskolen og vært lektor i videregående skole. Fra 1985 til 1987 var han formann i Den norske Forfatterforening, før han tok jobben som kulturredaktør i Dagbladet. Den hadde han fram til 1991. I 1999 ble han igjen leder i Forfatterforeningen. Les mer
Alnæs debuterte i 1975 med romanen "Veps". Flere av hans romaner henter handling fra Norges historie, bl.a. "Felttoget" (1976) og "Flyktende kongers følge" (1982). I 1992 ble han tildelt Brageprisen og Bokhandlerprisen for "Trollbyen". Den biografiske romanen "Sabina" (1994) om den russisk-jødiske psykiateren Sabina Spielrein er solgt i mange opplag og er oversatt til flere språk, deriblant spansk, tysk, nederlandsk og italiensk. Til forfatterens senere romaner hører "En fremmed" (2002), om tiden rett før og under borgerkrigen i Spania, "Ikke dø, Sophie" (2009), som forteller om drapene på erkehertug Franz Ferdinand og hans hustru i Sarajevo 28. juni 1914, "Grevens tid" (2011), som skildrer den første delen av livet til grev Herman Wedel Jarlsberg, og "Du kommer i dag" (2015) der han viser sider ved oss mennesker som plutselig blir aktuelle når livet tar oss igjen.
Karsten Alnæs er også godt kjent for sitt verk "Historien om Norge" i fem bind, og han har skrevet "Historien om Europa (1300-1600)". I 2007 kom hans bok om norsk skikultur gjennom tidene, "Jeg spenner mine ski".
Karsten Alnæs har undervist ved Journalisthøgskolen og vært lektor i videregående skole. Fra 1985 til 1987 var han formann i Den norske Forfatterforening, før han tok jobben som kulturredaktør i Dagbladet. Den hadde han fram til 1991. I 1999 ble han igjen leder i Forfatterforeningen. Les mer