Et siste ansikt
roman
Et siste ansikt er en intens roman om to ensomme mennesker som nærmer seg hverandre. De møtes på en benk i en park - en kvinne i 80-årsalderen og en tyve år yngre mann. Året er 2013, og det nærmer seg syttiårsmarkeringen etter annen verdenskrig. Den gamle kvinnen er den siste overlevende fra konsentrasjonsleirene, og nå er hun blitt bedt om å stille opp ved minnemarkeringen. Vi forstår snart at både hun og mannen hun møter, har alvorlige gjerninger å svare for. Gradvis føres leseren inn i deres verden av fortid og nytt samspill. Og beretningen tar oss med inn i det følsomme feltet der det viser seg at hver og en av oss kan kaste andre mennesker ut i ulykke og tilintetgjørelse.
Arne Lygre ble i 2004 tildelt Brageprisen for novellesamlingen Tid inne. Han har også et navn som dramatiker. Et siste ansikt er hans debut som romanforfatter.
Arne Lygre ble i 2004 tildelt Brageprisen for novellesamlingen Tid inne. Han har også et navn som dramatiker. Et siste ansikt er hans debut som romanforfatter.
Vis info om boka Skjul info om boka
| Nivå | Voksen |
|---|---|
| Sider | 195 |
| Utgitt | 2006 |
| ISBN | 9788203191749 |
| Format | Innbundet |
| Språk | Bokmål |
| Emne | Skjønnlitteratur 2000-tallet Romaner |
A.I.S. Lygre
Arne Lygre (f. 1968) er dramatiker og forfatter. Han skriver skuespill, romaner og noveller. For novellesamlingen Tid inne (2004) ble han tildelt Brageprisen. Romanene Et siste ansikt (2006) og Min døde mann (2009) ble også kritikersuksesser.
Mest kjent er han likevel som dramatiker. Stykkene hans blir stadig satt opp på norske og utenlandske teatre. De er oversatt til over tjue språk og iscenesatt på scener over hele verden, for det meste i Europa, men også i USA, Canada, Brasil og Kina.
Han har gitt ut til sammen tretten skuespill. For sitt siste stykke I vårt sted (2024) ble han tildelt Ibsenprisen, det er andre gang han mottar denne prisen. Tid for glede fra 2022 ble en stor publikums- og kritikersuksess på Det Norske Teatret, og begge stykkene er solgt til flere sentrale europeiske teatre. Skuespillene Jeg forsvinner (2011), Ingenting av meg (2013), La deg være (2016) og Meg nær (2019) har fått mye oppmerksomhet og vunnet stor anerkjennelse både innen- og utenlands.
Arne Lygre ble i 2013 innlemmet i Norsk dramakanon. En fagjury kåret de ti beste skuespillene etter Ibsen, og Jeg forsvinner var det nyeste stykket som ble inkludert. Han mottok også Ibsenprisen 2013 for det samme stykket. I 2017 fikk han Heddaprisen for beste scenetekst med La deg være. Les mer
Mest kjent er han likevel som dramatiker. Stykkene hans blir stadig satt opp på norske og utenlandske teatre. De er oversatt til over tjue språk og iscenesatt på scener over hele verden, for det meste i Europa, men også i USA, Canada, Brasil og Kina.
Han har gitt ut til sammen tretten skuespill. For sitt siste stykke I vårt sted (2024) ble han tildelt Ibsenprisen, det er andre gang han mottar denne prisen. Tid for glede fra 2022 ble en stor publikums- og kritikersuksess på Det Norske Teatret, og begge stykkene er solgt til flere sentrale europeiske teatre. Skuespillene Jeg forsvinner (2011), Ingenting av meg (2013), La deg være (2016) og Meg nær (2019) har fått mye oppmerksomhet og vunnet stor anerkjennelse både innen- og utenlands.
Arne Lygre ble i 2013 innlemmet i Norsk dramakanon. En fagjury kåret de ti beste skuespillene etter Ibsen, og Jeg forsvinner var det nyeste stykket som ble inkludert. Han mottok også Ibsenprisen 2013 for det samme stykket. I 2017 fikk han Heddaprisen for beste scenetekst med La deg være. Les mer