En fremmed
En mann ankommer byen Palma på Mallorca og han oppsøker snekkeren Gabriel Picornell. Han presenterer seg som HeribertoQuiñones, tunnelarbeider fra byen Gijón - og medlem av partiet. Snekkerens datter Aurora tiltrekkes av den fremmede, og det oppstår et kjærlighetsforhold mellom dem. Men det er turbulente tider i Spania, antallet arbeidsløse vokser og politiet og militæret ruster seg mot folket med stålhjelmer og våpen.
"En fremmed" er en roman om tiden rett før og under borgerkrigen i Spania. Hovedpersonene har Karsten Alnæs hentet ut fra virkeligheten, og han skildrer hva de totalitære ideologiene kan gjøre med menneskesinnene, og hvordan drømmen om en bedre verden blir forvandlet til et vrengebilde.
"En fremmed" er en roman om tiden rett før og under borgerkrigen i Spania. Hovedpersonene har Karsten Alnæs hentet ut fra virkeligheten, og han skildrer hva de totalitære ideologiene kan gjøre med menneskesinnene, og hvordan drømmen om en bedre verden blir forvandlet til et vrengebilde.
Vis info om boka Skjul info om boka
| Nivå | Voksen |
|---|---|
| Utgitt | 2014 |
| ISBN | 9788203357886 |
| Format | Ebok |
| Språk | Bokmål |
| Salgsdato | 03.11.2014 |
| Emne | Kjærlighet Borgerkrig Skjønnlitteratur Spania Romaner 1900-1945 |
Karsten Alnæs
Karsten Alnæs (f. 1938) er en allsidig og produktiv forfatter som skriver bøker innen både skjønn- og faglitteratur. Han har også skrevet lærebøker. Han ble beæret med hedersprisen da Brageprisen 2003 ble delt ut. Han er tildelt Oslo Byes Vels ærespris, Bypatrioten, i 2012.
Alnæs debuterte i 1975 med romanen "Veps". Flere av hans romaner henter handling fra Norges historie, bl.a. "Felttoget" (1976) og "Flyktende kongers følge" (1982). I 1992 ble han tildelt Brageprisen og Bokhandlerprisen for "Trollbyen". Den biografiske romanen "Sabina" (1994) om den russisk-jødiske psykiateren Sabina Spielrein er solgt i mange opplag og er oversatt til flere språk, deriblant spansk, tysk, nederlandsk og italiensk. Til forfatterens senere romaner hører "En fremmed" (2002), om tiden rett før og under borgerkrigen i Spania, "Ikke dø, Sophie" (2009), som forteller om drapene på erkehertug Franz Ferdinand og hans hustru i Sarajevo 28. juni 1914, "Grevens tid" (2011), som skildrer den første delen av livet til grev Herman Wedel Jarlsberg, og "Du kommer i dag" (2015) der han viser sider ved oss mennesker som plutselig blir aktuelle når livet tar oss igjen.
Karsten Alnæs er også godt kjent for sitt verk "Historien om Norge" i fem bind, og han har skrevet "Historien om Europa (1300-1600)". I 2007 kom hans bok om norsk skikultur gjennom tidene, "Jeg spenner mine ski".
Karsten Alnæs har undervist ved Journalisthøgskolen og vært lektor i videregående skole. Fra 1985 til 1987 var han formann i Den norske Forfatterforening, før han tok jobben som kulturredaktør i Dagbladet. Den hadde han fram til 1991. I 1999 ble han igjen leder i Forfatterforeningen. Les mer
Alnæs debuterte i 1975 med romanen "Veps". Flere av hans romaner henter handling fra Norges historie, bl.a. "Felttoget" (1976) og "Flyktende kongers følge" (1982). I 1992 ble han tildelt Brageprisen og Bokhandlerprisen for "Trollbyen". Den biografiske romanen "Sabina" (1994) om den russisk-jødiske psykiateren Sabina Spielrein er solgt i mange opplag og er oversatt til flere språk, deriblant spansk, tysk, nederlandsk og italiensk. Til forfatterens senere romaner hører "En fremmed" (2002), om tiden rett før og under borgerkrigen i Spania, "Ikke dø, Sophie" (2009), som forteller om drapene på erkehertug Franz Ferdinand og hans hustru i Sarajevo 28. juni 1914, "Grevens tid" (2011), som skildrer den første delen av livet til grev Herman Wedel Jarlsberg, og "Du kommer i dag" (2015) der han viser sider ved oss mennesker som plutselig blir aktuelle når livet tar oss igjen.
Karsten Alnæs er også godt kjent for sitt verk "Historien om Norge" i fem bind, og han har skrevet "Historien om Europa (1300-1600)". I 2007 kom hans bok om norsk skikultur gjennom tidene, "Jeg spenner mine ski".
Karsten Alnæs har undervist ved Journalisthøgskolen og vært lektor i videregående skole. Fra 1985 til 1987 var han formann i Den norske Forfatterforening, før han tok jobben som kulturredaktør i Dagbladet. Den hadde han fram til 1991. I 1999 ble han igjen leder i Forfatterforeningen. Les mer