Brostein
Annen tilknytning:
- Sara (2)
"Brostein" er en frittstående fortsettelse av Toril Brekkes store historiske roman om Ålesunds første jordmor, Sara (2001). Gjennom femti år, fra 1860-årene til utbruddet av første verdenskrig, følger vi ekteskapene til mor og datter i neste slektsledd.
Handlingen utspiller seg i Trondheim, og vi opplever motsetningene mellom ulike klasser og samfunnslag, med oppgangstider og sildeeventyr, nedgangstider og fallitter. I fortellingen om Sara og Jacob Mortensen er det mannen som er tydelig i samfunnet. Bak ham står kvinnen som romanhandlingen blir opplevd gjennom.
Med sterk historisk bevissthet og psykologisk innsikt dramatiserer Toril Brekke tidens begivenheter og endringene i det borgerlige familiemønsteret. Ikke minst viser hun kvinnenes rolle som mødre, oppdragere, døtre og ekteskapsemner.
Handlingen utspiller seg i Trondheim, og vi opplever motsetningene mellom ulike klasser og samfunnslag, med oppgangstider og sildeeventyr, nedgangstider og fallitter. I fortellingen om Sara og Jacob Mortensen er det mannen som er tydelig i samfunnet. Bak ham står kvinnen som romanhandlingen blir opplevd gjennom.
Med sterk historisk bevissthet og psykologisk innsikt dramatiserer Toril Brekke tidens begivenheter og endringene i det borgerlige familiemønsteret. Ikke minst viser hun kvinnenes rolle som mødre, oppdragere, døtre og ekteskapsemner.
Vis info om boka Skjul info om boka
| Nivå | Voksen |
|---|---|
| Utgitt | 2011 |
| ISBN | 9788203350740 |
| Format | Ebok |
| Språk | Bokmål |
| Salgsdato | 06.05.2011 |
| Orig. tittel | Brostein |
| Emne | 1900-1914 Romaner Trondheim Historisk litteratur Kvinner Skjønnlitteratur 1800-tallet |
Toril Brekke
Toril Brekkes forfatterskap er preget av sterkt samfunnsengasjement, historisk interesse og et dypt engasjement i menneskeskjebner. I debutromanen (Jenny har fått sparken, 1976) finner vi en aldrende kvinne på en brødfabrikk som bli sagt opp fordi hun ikke makter tempoet. I den neste (Den gylne tonen, 1981) leser vi om kvinnevold, i Filmen om Chatilla (1983) treffer vi palestinske flyktninger i Libanon. Sølvfalken (1986) er en roman i den fantastiske genren, der skikkelsene beveger seg i tid og rom, skifter navn og identitet og befinner seg dels i det rike Norge og dels i slummen i Brasil. Gjennom øyne av glass (1991) er også eksperimentell ved at den er skrevet som en gåte der hovedpersonen er lam, uten at dette nevnes. I 1996 kom Ibsens røde lykt, en roman om de glidende overgangene mellom såkalt normal og såkalt ikke-normal seksualitet der forfatteren lar sin hovedperson, en kvinnelig psykiater, benytte seg av virtual reality-terapi for overgripere - en bok som nok kom ut litt før sin tid. Av historiske romaner var Granitt (1994, om steinhoggerne ved Iddefjorden) den første, fulgt av Sara og Brostein (2001/2003) om Ålesunds første jordmor. Romanen om Løkken verk (Bergskatt, 2004) viser utviklingen fra gruvesamfunn til storkonsernet Orkla. Senere kom storverket om utvandringen til Amerika (2006-2010), der Brekke blant annet viser mangfoldet i årsakene til at menneskene forlot hjemlandet og fant nye hjem over hele det store kontinentet. Senere fulgte den dyptloddende trilogien om den vakre pianistinnen og datteren hennes - tilsynelatende en bok om oppvekst på 50-og 60-tallets Oslo, men samtidig et verk om overgrep (Alle elsket moren din, 2017, Kobrahjerte, 2019 og Klangen av frihet, 2020).
Brekkes politiske engasjement finner vi klarest i romanen Aske (1999) - i det ytre en kjærlighetshistorie, men samtidig et oppgjør med totalitær tenkning.
I 2012 kom En blå kjole fra Herr Hitler, et møte mellom en aldrende tysk kvinne og et ungt incestoffer som ikke vil leve lenger; de to åpner seg for hverandre, innenfra hver sin boble, og uten å oppfatte hva den andre sier; den gamle forteller om hva hun gjorde under krigen som sekretær til en politisjef, den unge om overgrepet.
I Marmor (2014) finner vi en gruppe mennesker som sliter med sosiale koder og gjør mye rart, en slags slektninger av lille Ansgar i Drømmen om Amerika som har Tourettes syndrom.
Toril Brekke har hatt anledning til å reise mye, og har beskrevet det ofte utfordrende livet til kenyanske kvinner i (Jakarandablomsten, 1985), og norske Spaniaemigranter (Enkenes paradis, 2001). Sist utkommet er Dement Diamant (2021), en hjerteskjærende roman om en mor og en datter, der moren blir dement og datteren må føre en forbløffende lang kamp for å få hjelp av det offentlige.
Hun har dessuten skrevet en rekke barne- og ungdomsbøker, som Nissen på Fagerholt, 2000, og noe dramatikk, som Slaget ved Rakkestad kirke, 2014.
Toril Brekkes samfunnsengasjement har dessuten ført henne inn i organisasjonslivet, der hun har vært leder av Den norske Forfatterforening (1987-91) og Norsk PEN (1992-95), samt Nordnorsk Forfatterlag og Norsk Forfattersentrum. Hun har ellers innehatt en rekke styreverv - som i Nationaltheatret og i Den norske Unesco-kommisjonen, og hun har sittet i kommunestyre og formannskap i Halden. Les mer
Brekkes politiske engasjement finner vi klarest i romanen Aske (1999) - i det ytre en kjærlighetshistorie, men samtidig et oppgjør med totalitær tenkning.
I 2012 kom En blå kjole fra Herr Hitler, et møte mellom en aldrende tysk kvinne og et ungt incestoffer som ikke vil leve lenger; de to åpner seg for hverandre, innenfra hver sin boble, og uten å oppfatte hva den andre sier; den gamle forteller om hva hun gjorde under krigen som sekretær til en politisjef, den unge om overgrepet.
I Marmor (2014) finner vi en gruppe mennesker som sliter med sosiale koder og gjør mye rart, en slags slektninger av lille Ansgar i Drømmen om Amerika som har Tourettes syndrom.
Toril Brekke har hatt anledning til å reise mye, og har beskrevet det ofte utfordrende livet til kenyanske kvinner i (Jakarandablomsten, 1985), og norske Spaniaemigranter (Enkenes paradis, 2001). Sist utkommet er Dement Diamant (2021), en hjerteskjærende roman om en mor og en datter, der moren blir dement og datteren må føre en forbløffende lang kamp for å få hjelp av det offentlige.
Hun har dessuten skrevet en rekke barne- og ungdomsbøker, som Nissen på Fagerholt, 2000, og noe dramatikk, som Slaget ved Rakkestad kirke, 2014.
Toril Brekkes samfunnsengasjement har dessuten ført henne inn i organisasjonslivet, der hun har vært leder av Den norske Forfatterforening (1987-91) og Norsk PEN (1992-95), samt Nordnorsk Forfatterlag og Norsk Forfattersentrum. Hun har ellers innehatt en rekke styreverv - som i Nationaltheatret og i Den norske Unesco-kommisjonen, og hun har sittet i kommunestyre og formannskap i Halden. Les mer
